Sjøsyk, eller løsgjort og i balanse?

– Vi har disse sprangrytterne som sitter og slenger hestens hode fra side til side for å ri hesten løs. Det er misforstått, sier Lars Rasmussen. - Og bittet? Ugh!, fortsetter han, - det ligger helt fast i kjeften på hesten og vi får aldri en løsgjort hest. I stedet blir den muligens sjøsyk til slutt, og svimmel, men aldri løsgjort. For det er den lille bevegelsen her nede i munnviken som får det til å løsne for høyre eller venstre. Den er viktig, sier Lars, - utrolig viktig.

 
Lars Rasmussen og Stein Endresen har vært på Lefdal Ridesenter og holdt clinic for trenere og ridelærere i regi av Norges Rytterforbund.

Det er stille i hallen når Lars snakker. Han er en man lytter til. Clinic’en handler om grunnridning; Fra grunnridning til Grand Prix.

- Det er mange fellestrekk mellom grunnridning for dressur og sprang. Grunnprinsippene er de samme, sier Lars. Han påpeker viktigheten av å analysere hesten for å kunne legge en plan for det videre arbeidet. Målet, både i dag og det vi skal etterstrebe hver dag, er løsgjorthet.

Lars formidler og demonstrerer fra hesteryggen;
- For å oppnå en løsgjort hest, må hesten kunne stole på rytterens hjelpere og ha tillit til det vi gjør med den. Et fast mønster i det man gjør hver dag hjelper hesten til å bli trygg på rytteren, og hesten vil kjenne seg igjen i det han gjør, sier den danske berideren, bosatt i Norge.

Hver økt starter Lars uten noen krav til samling. Han løsner på tøylen, vær så god, gå fram uten å stresse.
- Jeg tar overganger fra trav til skritt for å kontrollere at hesten kommer tilbake og hører på meg. Når jeg ikke får noen spenninger er det alt jeg forlanger til nå, sier han, og gjør nye overganger.

- Hesten skal vente på rytterens hjelpere. Disse begrepene, hva betyr de?
Lars spør og svarer selv;
- Dette er første enkle forløper til en halvparade. Hesten skal vente; hvorfor er det viktig? Jo, ellers får jeg aldri hesten til å gå i sin egen balanse. Jeg skal ikke bære den på min hånd og snurpe den sammen i halsen. Da blir den aldri løsgjort. Etter hvert ber jeg om en avkorting uten å gå helt ned til skritt. Så fram igjen. Det er så viktig at den går i sin egen balanse uten at jeg krangler, sier han.

Å krangle med hesten, er fåfengt, mener Lars;
- Ingen har noen gang sett meg slåss med en hest. Det er jeg stolt av. Slåss du med en hest er det fordi du forlanger noe av den som den ikke er klar for, ikke har fysikk til. De som slåss med hesten er i ren frustrasjon fordi kunnskapen ikke er god nok. Hesten er følsom og gjør det vi vil den skal gjøre hvis den har lært det og får ordentlige signaler, da presterer den.

- Skrittepauser er viktig for å coole hesten ned i psyken og gi den en belønning en gang i blant. Da kommer det oksygen til musklene fordi hesten slapper av, og hesten varer lenger, viser forskning.

Lars forklarer videre at spenningene du får når du snurper hesten sammen, de har mye med hestens fysikk å gjøre.
- Det jeg først vil gjøre, er å få hesten til å strekke seg frem og ned, deretter vil jeg åpne alle ryggtaggene, hesten får en fin overlinje, får brukt ryggen sin riktig. Allerede da har jeg kommet langt. Når vi kan det, har vi ikke lenger alle disse spenninger. Vi har alle disse sprangrytterne som sier; - Åh, hesten min er så heit.
Lars sukker;
- Men det er klart den er heit, når den spenner seg! Au! Au! Ryggen min! Alt som er vondt, løper den vekk fra. Men hvis du får hesten løsgjort på bakken, er den ikke heit mer, konkluderer han og kommer med et eksempel på hvordan enkelte ryttere misforstår hestens atferd; - Ponnirytteren som sier; Min hest elsker å hoppe, fordi hver gang den ser en bom så løper den over som et oljet lyn. Det er ikke fordi den elsker å hoppe, men fordi den løper bort fra en smerte her.
Lars legger hånden på hestens rygg.
- Den skal rides løs med en lett hånd. Sprangryttere skal ha Markus Ehning som forbilde, han har ikke så mye i hånden når han rir. Selv har Lars gått nesten seks år i beriderlære hos danske Finn Greve som i dag er trener for den danske dressurrytteren Andreas Helgestrand.

Variasjon er et nøkkelord når Lars trener;
- Jeg jobber mye på storvolte. Jeg vil ha en dyp holdning for å få hesten til å strekke fram til bittet og ha tillit til hjelperne.
Han forklarer at han trykker med venstre sjenkel for å trykke venstre skulder inn og jobber mot høyre tøyle.
- En god øvelse på storvolte. Men ikke hold på for lenge med samme ting, sier han og skifter hånd.

Mens han rir forklarer han at når han får hesten til å suge på venstre tøyle, vil den automatisk åpne på høyre.
– Men hvis jeg runder min hest med en hard venstre hånd, vil hun fortsette å gå og spenne imot med venstre side og låse alle musklene. Du skal aldri runde hesten mer enn den er klar for, understreker han.
- Når hesten tar utvendig tøyle og strekker på alle muskler, da er det gymnastikk.

- Hesten er ofte mye mer smidig enn man tror.

Stiv hest? Nei, hesten er slett ikke så stiv som man tror, men den er redd for rytterens hjelpere og spenner imot, mener Lars;
- Den er ofte mye mer smidig enn man tror. Det er feil bruk av rytterens hjelpere som gjør at den føles stiv. Jeg kan ikke bli sur på min hest fordi den er stiv. Det blir den ikke myk av.

Lars mener også at mange har feil fokus når det gjelder hestens muskulatur;
– Alle snakker om at de skal gjøre hestene sterkere. Bullshit! siterer han den nederlandske rytteren Albert Voorn, sølvmedaljevinner fra OL 2000.
- Voorn sier at dere har mye muskler i deres hest. Bare se å få tøyet ut disse muskler og få gjort hesten smidig, så har dere muskler nok!
Lars konkluderer;
- Han har rett. Jeg tenker mye mer på at jeg vil ha hesten løsgjort og musklene gymnastisert, gå i sin egen balanse og være løsgjort. Hesten har nok av muskler, men skal bruke dem riktig. Løsgjorthet er alfa omega for å få hesten til å prestere. Ikke bare for å få den til å prestere, men for å få glede av ridningen, få deg til å elske din hest og føle at du har et samarbeid med den. Jeg slåss aldri med min hest og vil ikke se at mine elever gjør det. Det er fryktelig dumt. Det fører ingen plass hen. Frustrasjon fører ingen steder hen. Det har mye å si hvordan vi oppdrar våre elever. De skal kunne ri konkurranse på hestens premisser, ellers blir det ikke gøy å drive med hest, avslutter Lars.

Stein Endresens tips til øvelser for sprangrytteren kommer snart her på sprangen.com.

Les mer om Lars Rasmussen her.

Nærmere 140 trenere og ridelærere fulgte oppmerksomt med da Lars Rasmussen og Stein Endresen holdt clinic på Lefdal Ridesenter i Tønsberg under NRYFs fagkonferanse sent på høsten 2011.