Ørsmå sitskorrigeringer kan skape store forskjeller. (Illustrasjonsfoto: Kristin Høst Grønvold)
Om din veterinær forteller deg at din sits skaper halthet hos hesten, hva ville du gjøre? Finne en ny veterinær og håpe på en annen forklaring? Eller være villig til å endre belastningen din sits skaper for hesten?
For når rytteren ikke fornemmer balanse i egen kropp og belaster hesten asymmetrisk, oppstår det hindringer i hestens bevegelsesapparat. Veterinær Maria Terese Engell forsker nå på hvordan ørsmå sitskorrigeringer kan skape store forskjeller, både for rytterens prestasjoner og hestens helse og holdbarhet. Med forskningsmidler fra bl.a. Ulla Håkonsson er norske Engell i gang med en fire år lang doktorgradsstudie på hvordan sitsproblemer skaper halthet hos hesten.
 Maria Terese Engell (Foto: M. Sattrup) |
|
Erfaringene gjorde hun som klinikkveterinær på Rikstotoklinikken Bjerke AS og Norges Veterinærhøyskole. Der observerte hun stadig at hester som var halte ble både haltfrie og rytmiske uten rytter, men med sin rytter på ryggen eskalerte problemet. - Ikke akkurat en populær beskjed å formidle til rytter. Så for å bli en bedre veterinær for ridehesten, ønsker jeg å bruke fire år på å forstå hvor stor påvirkning rytteren har på hesten og gjøre min observasjon konkret og spesifikk, sier Maria. Med bakgrunn i ballett og toppidrett har hun et trenet øye for takt og rytme både hos hest og menneske. – Min far har jobbet på toppidrettssenteret i 25 år med mer enn 30 forskjellige toppidretter og trent utøvere i å ha fokus på balanse, koordinasjon og bevegelighet. Dette er noe jeg savnet i ridemiljøet, forteller Maria. Sammen med sin far ble hun kontaktet av NRYF og fikk i gang et forprosjekt med fire ryttere for å se om hun kunne gjøre sine tanker og observasjoner til forskningsmateriale.
- Resultatet av prosjektet viste at allerede etter få ganger med bevissthet rundt sits, rytme og takt på individuelle plan, opplevde rytterne stor forskjell på balanse og symmetri under ridning. Dette var så inspirerende at jeg tok fatt på en doktorgrad i fenomenet sitsproblemer hos rytter, forteller Maria.
Finne takt og rytme
- Siden ridning handler om å få rytme, takt og tempo til å fungere, har jeg fått med meg et forskerteam med mennesker som er eksperter på rytmer, inkludert en professor som er ekspert på kommunikasjon mellom rytme og individ. Svenske Idrettshøyskolen GHI stiller med en professor på biomekanikk på menneske og min far Håvard Engell som er bevegelsesanalytiker, biomekaniker og danser, er med i teamet som ledes av professor og sprangrytter Lars Roepstorff. En av testpersonene mine er Jens Fredriksson, landslagsrytter, A-trener og en av Sveriges ledende i å utdanne unghester. Jens er en utrolig entusiastisk person, og da jeg presenterte prosjektet på Strömsholm, spratt han opp og meldte seg som forsøkskanin. Jens gjenkjente sitsproblemer han selv har kjent på og ikke greid å løse. Han er en mønsterelev, og resultatet så vi jo i Globen før jul! Sine to andreplasser hvorav den ene var i Grand Prix-klassen tilskriver han sitt nye fokus som han har jobbet med siden september. Jens trener hver dag uten hest i alt han gjør i dagliglivet. For det er her hemmeligheten ligger, forklarer Maria. - Det du gjør feil i din kropp og bevegelse til daglig, tar du med deg på hesteryggen.
 - Balansematten er et av instrumentene som brukes for å utvikle god kroppsholdning og balanse, sier Maria Terese Engell.(Foto: M. Sattrup) |
|
Bevissthet på uvaner
Maria er tydelig på sine observasjoner og kunnskapen som er forankret i det veterinærmedisinske. - Dersom ridningen skal optimaliseres, er det en nødvendighet å skape en god kroppsholdning og et symmetrisk bevegelsesmønster, understreker hun og forklarer videre at asymmetri er med på å skape ubalanse og forstyrrelser i kommunikasjonen med hesten. - Vår moderne hverdag gir kroppen en hel del feil belastninger. Måten man sitter på, står, går og beveger seg omkring på, tar man med seg på hesteryggen, sier Maria og forklarer at man blir så vant med dette at man ikke lengre kan kjenne hva man gjør. Ved å stille spørsmål som hvor er det mitt problem ligger, bli bevisst på individets asymmetrier og ubalanser, kan enormt mye endres.
- Kan man forandre det kroppen har lært?
- Uten tvil. Maria svarer uten å blunke. - Man kan gjøre utrolig mye. Jeg har jobbet med funksjonshemmede, dressur og sprangryttere, folk i alle aldre. Uansett handler det om mental fokus, å endre tankegangen. Vi fokuserer bare på hesten, mens den som sitter på toppen, kan få gjøre hva han vil. Du kan få folk til å bli helt rå, og du merker forskjell etter få timer. Men du må erkjenne dine svakheter.
Målet for det hele er at du skal kunne leke med rytme, tenke symmetri, skape riktig tyngdemomentet i bevegelsen. Å bli følsom er en konsekvens av en god kroppsholdning og balanse, da vil man kunne leke med ridningen og oppleve et enkelt kommunikasjonsmønster. Eliteryttere må leke med dette og det hele avhenger av egen vilje, og hvor god man har lyst til å bli. Dette gjelder både elite- så vel som hobbryttere og i hvilken grad vi ønsker at idretten skal utvikle seg videre.
-Takt og rytme – hva er det?
Å finne en god forklaring på fenomenet takt og rytme, er en av Maria Therese Engells neste utfordringer i doktorgradsprosjektet. – Jeg skal komme med en definisjon i en artikkel ganske snart, smiler hun lurt. - Hemmeligheten for en rytter ligger i å legge forutsetningene til rette for at rytteren skal ha mulighet til å være så følsom at de utvikler gode rytmiske ferdigheter med sin hest.
- Forskning er en sær verden, legger Maria til og forteller at vi har lite tradisjon på forskning rundt relasjonen hest og rytter selv om flere og flere forskere begynner å interessere seg for dette. - Målet er å nå frem til trenere og ryttere, og forprosjektet med rytterforbundet har tråkket viktige fotspor for arbeidet videre, avslutter den ambisiøse veterinæren som stadig farter mellom Kirkenær og Strömsholm der prosjektet er forankret.
Redaksjonen i sprangen.com følger forskerteamet videre i arbeidet.
Flott artikkel, dette er et svært viktig tema som jeg synes det er flott at dere belyser! Jeg sliter selv med kroppen min og må til enhver tid være bevisst på hvordan jeg påvirker hesten min for at ikke mine problemer skal smitte over på ham når jeg rir. Det er krevende og hverdagen min med hest hadde sikkert være tusen ganger enklere om jeg ikke var klar over mine egne problemer, men da ville det gått utover hesten. En sal som passer både hest og rytter hundre prosent, dyktige trenere med fokus på sits, samling og korrekt bæring samt mye variert trening er ting som er en selvfølge i min hverdag. Etter at jeg ble mer og mer fokusert på mine ryggproblemer har jeg klart å ri hesten min jevn igjen etter at han hadde en større låsning i bekkenet. Han har aldri vært så fin, sterk og velmuskulert som han er den dag i dag. Så selvom man sliter med kropp og sits som rytter så kan man nå langt så lenge man er klar over det selv! Fysiske hemninger i mer eller mindre alvorlig grad er ofte et ømt tema for mange ryttere, men dersom man klarer å ha nok fokus på seg selv, egen kropp og sits så er mye gjort allerede.