Uten press og stress

 
- Vi skulle bare ut og leke! Så reiser vi hjem fra AEG med andreplass i finalen for 5-års! Jeg sutter på karamellen enda. Det har ikke helt gått opp for meg. Jeg er superoverrasket, sier Andreas Høiås.

 
Ungryttern på 19 år har akkurat sendt pappa av gårde til stallen med godgutten Royal Butterfly, en norskfødt kåret hingst han har hatt et snaut år. Litt skjelven og yr av glede etter finale med omhoppning møter han på presserommet i et eneste stort smil.

Andreas gratuleres med andreplassen av Nick Benterman.

- Vi har nesten ikke trent sprang i forkant av stevnet, bare dressur. Hele desember ble hesten ridd i dressur, og vi har hoppet kanskje tre baner i januar. Jeg dro til unghestklassen med tanke på trening, dette er første store stevnet hans og jeg forventet aldri å komme til finalen, spesielt etter første dagen da vi fikk 1,8! Da la jeg i hvert fall fra meg alle forventninger til annet enn at vi skulle bare ha det fint. Andre dag var jeg skikkelig nervøs på oppvarmingen, men klarte å legge det fra meg da jeg kom inn og merket at hesten var klar. Vi avanserte til fjerde plass dag to med 7,3 poeng, og tredje dagen var jo alt bare gøy, så vi hadde en kjempefin runde og ledet omhoppingen før Stein og Nimble entret banen.

Kalde føtter

De lyse krøllene stikker fram under strikkelua. En strålende Andreas forteller videre;

- Jeg hadde skikkelig kalde føtter for hinder nummer 1, og hesten vinglet mot hinder. Han har en stor galopp, så jeg tenkte jeg måtte finne rytmen og flyte på den.
Jeg var nervøs for linja mellom hinder tre og fire, for ikke å få den ordentlig ut i hjørnet, men da vi kom i gang var det jo der vi hadde minst problemer. Problematisk ble det imidlertid etter hinder nummer 9, da mistet jeg stigbøylen. Men jeg tenkte at jeg skulle ikke ødelegge for hesten. Om han river en bom eller to fordi han er sliten, spiller ikke det noen rolle, men jeg skal ikke ødelegge for ham selv om jeg bare har en stigbøyle. Og jeg kom meg igjennom.

Takker dressurtrener Siril

Det er dressurrytter og trener Siril Helljesen som får æren av dagens resultater med spranghesten Royal Butterfly.

Andreas red tidligere for Follo og trente sprang for Morten Wasmuth. Nå rir han for Moss der han meldte seg inn for å få ri lag. Men på spørsmålet om hvem som har betydd mest for ham, er han klokkeklar; Siril Helljesen.
Å takke ingen ringere enn Siril Helljesen for sine ferdigheter som sprangrytter og debutant i unghestklasser, er muligens litt uten om den vanlige løypa for sprangryttere.
-Siril har betydd alt! Jeg sto på Sneis med spranghesten Royal Valley da Siril flyttet dit, forteller Andreas.
-Der jeg strevde, hjalp Siril til. Både Valley og jeg lærte, og så debuterte vi på dressurstevne på Kongsberg i LA og MB med 63%! Så Valley er blitt dressurhest og den skal jeg ha så lenge jeg kan, men Royal Butterfly er til salgs, sier Andreas. Han bor med hele 7 hester i Danmark der han går på Ålborg Sportshøyskole.
– Det vil bli noen år med studier fremover nå, uten hest – unntatt Valley da. Den skal jeg aldri skille meg av med. Til sommeren får jeg to føll til, det ene blir et dressurføll etter Dancing Hit, den andre etter Royal Butterfly faktisk. Mens de vokser, studerer jeg, resonnerer en ung kar med plan for fremtiden.

Unge trenger læremestre

- Da jeg bestemte meg for skole i Danmark, synes jeg det var en god idé å ta med en unghest for å lære å ri unghest. Det var en tilfeldighet at det ble Royal Butterfly. Den jeg egentlig hadde bestemt meg for, fikk aldri papirene klare til transporten og kom dermed aldri frem. Det var Inger Bugge som koblet meg på dette avkommet etter Tobajo Picez/Jimtown, og jeg vil fortsette å ri ham til det blir aktuelt med en kjøper.

Andreas er tydelig og klar på hvilke oppgaver han mestrer og de han trenger hjelp til.
– Da det ble aktuelt å melde ham til kåring, skjønte jeg at dette kunne jeg ikke nok om. Så jeg kontaktet igjen Inger som hadde ham en måned for å klargjøre ham til kåringen. Han fikk veldig gode resultater, så han er en fin type som jeg gjerne fortsetter å jobbe med til det blir aktuelt å selge ham. Selv om det blir en trist dag, legger Andreas til.


Pappa ble bitt

Far og sønn Høiås; hestefrelst begge to.

Det har seg slik at Andreas sin familie aldri var riktig hestefrelst. Men etter hvert som unggutten maste om egen hest, ga de langsomt etter, og etter sju år dukket det opp en fjording i familien. I det lange løp ble fjordingen en anelse for fredelig for far og sønn. Pappa Høiås fant en dag Andreas ridende omkring på en diger hest uten navn på Sneis, og vips var hesten i Høiås-familien. Guttungen strålte og pappa var bitt av hestebasillen.

Under AEG er både lillesøster, pappa og mamma med og tar sin tørn.
– Mamma blir nervøs av sprang, forteller Andreas, - så da jeg fortalte at jeg konverterer til dressur når Butterfly er solgt, ble hun i ekstase. Den egentlige grunnen er at jeg har dårlige knær. Om jeg skal ri sprang, må jeg kombinere det med smertestillende eller giktmedisin, så da er dressur løsningen.
At mamma blir i ekstase, er jo en ekstra bonus til hestelidenskapen som har rammet hele familien.
– At pappa ble bitt av basillen, er det beste som kunne skje. Jeg hadde aldri greid meg uten ham og familiens støtte, sier en svært takknemlig og beskjeden Andras.
Sammen med foreldre og lillesøster pakker og lesser de på en liten røver av en unghingst som har holdt liv i leieren i stall 5 under AEG.
– Dommerne hadde hørt rykter om litt bråk i brakka, men man må jo definere hva bråk er, forklarer Andreas. – Han humrer til alle som kommer og går, ellers har han spist og sovet og taklet alt fint.

En stor og rød sløyfe blir med på lasset hjem, den fukse og fornøyde hingsten takker for seg i Norge i denne omgang. Mulig han blir å se igjen til vårens kåring i Norsk Varmblod. Ganske så sikkert blir han å finne på fremtidens sprangarena med en slik fin debut i sporten.