Tid, system og rytme

 
- Har man et bra system, klarer alle å utdanne en hest. Det gjelder å unngå å hoppe hinder som man selv ikke er klar for eller hesten ikke kan. Ofte vil jeg si at i Norge har vi vært verdensmestere i å hoppe klasser vi akkurat ikke kan. For går det bra i en klasse, skal vi hoppe neste hakk hvor vi ikke er klare ennå.

 
Stein Endresen fokuserer på viktigheten av å ta seg tid med unghesten. Tid, system og rytme i ridningen var viktige stikkord da han holdt sin del av clinic´en ”Fra grunnridning til Grand Prix” på Lefdal Ridesenter i november under NRYFs fagkonferanse for ridelærere og trenere.

Starter lavt

Fra ryggen av en stortgallopperende hingst formidler den erfarne og meritterte internasjonale sprangrytteren sine treningsmetoder og filosofien bak dem. Allerede i oppvarmingen starter forberedelsene;
- Hesten må kunne samle seg, sette seg på bakbena, vente på deg, komme fram igjen for så å komme tilbake igjen. Og den må kunne svinge og komme fram igjen. Hesten må være i balanse. Det er ting som henger sammen hele tiden. Derfor er mye av mitt arbeid overganger, opplyser Stein, og rir tempovekslinger. - Det må sitte, må fungere.

Han tar hesten ned i skritt før han starter på neste øvelse; kavaletter.
- Hestene må få en pustepause underveis, så de er positive til å jobbe.

Tre kavaletter blir lagt med henholdsvis ni og sytten meters avstand.
- Når jeg driver med bomarbeid, vil jeg gjerne ha bommene litt over bakken. Det tvinger hesten til å være oppmerksom. Det er det som skaper kvalitet i galoppen. Kvaliteten må være tilstede for at vi skal komme over bommene på en riktig måte. Det som er viktig i forbindelse med bomarbeidet, er at hestene skal kunne være mellom hjelperne. Mange snakker om at man må komme løs, slippe fram foran, men slik som sporten er blitt i dag, må hesten være mellom hjelperne, og den må ha en munn som tåler at du holder på den opp mot hinder, over hinder og i landing. For vanskegradene på banene blir så ekstreme etter hvert at du må kunne kontrollere hesten hele tiden. Når jeg sier holde, mener jeg ikke at du skal hjelpe hesten over hinderet, men holde den mellom hjelperne og det er noe annet enn å dra dem av bakken.

Hinderne trenger ikke være så høye for å gi god trening, mener Stein.

Stein rir mot første bom;
- Jeg skal se at jeg har den romsligheten i galoppen som jeg må ha.
Han begynner med to og fire galoppsprang mellom bommene.
- Det er starten, basic, forklarer han. - For en unghest må kunne galoppere. Jeg vil gjøre det enkelt for den til å begynne med, ridningen skal være fremover, ikke for mye bakover. Hesten skal lære seg å tenke fram, og når den gjør det, kommer neste steg, hvor den kan begynne å korte seg. Rytmen er viktig. Den er veldig viktig. Det skal være rytme i det man gjør. Skal jeg få til de to sprangene, må jeg lage rytme i vendingen og holde galoppen. Dette må være på plass før jeg gjør de andre tingene.

Nå varierer han antall galoppsprang mellom bommene. Han vil ha fem galoppsprang mellom de to siste kavalettene;
- Det skal nesten ikke synes, hesten skal være så lydig at det ikke skal være noen kamp, det skal komme av seg selv.
Han korter og lenger over bommene flere ganger.
– Dette skal drilles inn, så alt blir på plass. En hest med stor galopp kan ha vanskelig for å korte seg, mens en med kort galopp kan ha vanskelig for å strekke seg. Har du en hest som har problemer med å korte seg, må du øve på det. Men det er viktig å ha i bakhodet at man må ta vare på bydningen, at de hele tiden fortsetter å tenke framover. Vi gjør dette til vi kjenner at tingene er på plass.

Det ikke bare viktig å komme over bommen. Hvordan man kommer over bommen er også viktig. Teknikken med bena, er ikke så viktig, mener Stein, men at de kommer opp med kroppen og gjør et rundt galoppsprang over bommene.

Ekvipasjen setter kursen mot et lavt hinder.
- Dette er like mye hopping som å gjøre det på større hinder, men det sliter ikke så mye på hesten, man kan gjøre det flere ganger og man setter aldri spørsmålstegn til om dette er noe den skal greie eller ikke. Det gir hestene selvtillit. Når jeg skal ut og hoppe Grand Prix, hopper jeg ikke Grand Prix hjemme. Jeg gjør akkurat de tingene som jeg gjør nå, kjenner at de tingene er på plass. Det er fristende å hoppe høyt med en hest som har god kapasitet, men resultatet er at du bruker opp hesten din hjemme. Når du kommer på stevne, har du ikke noe hest igjen. Og ikke blir den bedre av å hoppe svære hindre hjemme, heller, konkluderer han, og legger til at han, holder hesten avspent, så de trives med jobben sin. - Da varer de mye lenger og ikke minst psyken på dem, når de virkelig trenger å ta i litt ekstra så har de lysten til å jobbe.

Skal hoppe med riktig fasong

Basic er å få ting til å fungere inne på en bane. - Det er også viktig å lære hesten hvordan de hopper hindrene. Da er det egne øvelser som jeg bruker mye, også i forbindelse med bommer;

En linje med to bommer og med en oxer til slutt, blir plassert med en avstand på tre og tre galoppsprang, 12,5 meters avstand mellom hvert sprang. I bakkant av oxeren legges en bom.
- Det er for at hesten skal ha fokus på det som ligger bak. Reaksjonen blir da at hesten søker litt ned og ser hva som ligger bak når de kommer til hinderet. Når de da kommer ned i nakken, vil også skulder og rygg fungere og de begynner å hoppe i en riktig fasong. Det er for meg veldig viktig. Om et ben henger litt der eller der, kommer det med erfaring at de plukker opp bena og lærer seg det. Men at de lærer å bruke kroppen, det må man føle tidlig. Og skal du prøve hest, så er det mye viktigere at den bruker kroppen riktig, enn at den bruker bena riktig. Bena kan man trene opp. Det gjør ikke noe om bena henger litt, men de skal ha kropp som fungerer og gode bakben. Har de det, kan du trene opp forbena. Gode hester gjør riktig fasong i sprangene sine. Fortsatt rytme mellom hjelperne, sier Stein mens han ri, og teller høyt; - En to tre, en to tre, galopp.

To bommer og en oxer - 12,5 m mellom hvert sprang. En øvelse Stein bruker mye.

Bommene på oxeren løftes flere hull.

- Det er ikke bare at vi får dem til å hoppe i riktig fasong. Hesten må vente på rytteren. For gjør den det, kan du legge ben på, og det er det man vil. Ri dem på bena. De som trener for meg vet at denne øvelsen nesten alltid finnes med.

Oxeren trenger ikke være stor til å begynne med, og gir man den bredde, krever det veldig mye, sier Stein, og rir inn i en vending mens han kommenterer;
- Når jeg er i vendingen er jeg nøye på at jeg alltid rir svingene mine. Jeg rir svingen, så kan jeg sitte stille.

Oxeren gjøres bredere, mer krevende for hesten;
- Om hesten min gjør feil på denne øvelsen, blir den korrigert. Får den en touch, er jeg sikker på at neste gang vil han gjøre alt for å få det til. Å se at de kan rette seg når de gjør feil, er viktig. Det viser at de tenker og prøver, og da når de målet til slutt. Stein legger til at når hinderet blir så bredt, legger han alltid bommen på kanten av skåla. - Kommer de for tidlig ned, skal bommen falle. Det er sikkerhet for hest og rytter.

Bredere oxer krever mer av hesten.

Systemer

Stein er opptatt av systemer. - Å utvikle ridbarheten på brutte linjer, rette linjer med variasjoner, øve på basic; korte- og lenge seg, så kommer resten av seg selv. Har man et bra system på det, klarer alle å utdanne en hest. Det gjelder å ikke hoppe hinder som man ikke selv er klar for eller hesten ikke kan. Slik at det vi mangler her i Norge, som vi trenere må bli flinkere til, er å lære elevene våre dette systemet. Vi skal ikke kjøpe en ferdig hest og bruke den til den stopper, men vi skal ta vare på den hesten vi har, få basic’en på plass. Får vi den trenden her i Norge, at vi kan utdanne rytterne våre i tråd med det Lars Rasmussen har vist i dag, og det vi holder på med nå, får vi fine harmoniske hester og vi klarer å utnytte potensialet. Det gjelder å holde tilbake rytterne så de ikke går for fort fram. Da vil de til syvende og sist komme tilbake og takke for at de har fått en hest som fungerer. Og de har greid å nå målene sine. Om det har tatt litt lenger tid enn man håpet, har man nådd målene sine. I stedet for at man gjør ting altfor tidlig.

Stein har mange øvelser han kunne ha vist; - Men det jeg har vist her i dag er det jeg gjør til daglig. Kavaletter har jeg alltid på ridebanen min. Og jobber vi med dressur, må vi alltid over en kavalett.

Og Lars Rasmussen, som selv har demonstrert ridning i forkant av Steins clinic, samstemmer; - Jeg kan bare gjenta meg selv. Det treningsopplegget Stein har vist er veldig fornuftig og flott. Hesten går i sin balanse, det jeg har snakket mye om har Stein også på plass her. Hesten hans venter på ham, så han kan legge på sjenkel og ri. Gode ryttere bremser aldri. Vi har sett mange fine eksempler på det her også. De samme prinsipper; hesten går i balanse og dette er det vi skal jobbe mye med våre ryttere med, også de yngste.

- Jeg tror vi er enige, konkluderer Stein, og avslutter med å ri hesten løs; - Ned og fram. Om de er dressur- eller spranghester, så skal de strekke og tøye ut. For en muskulatur som er tøyet ut, den fungerer, mens en muskulatur som ikke kan tøyes, den fungerer ikke. Det er ned og fram som gjelder. Jo lenger ned, jo bedre. Hele tiden, lett, fin kontakt foran,. Hesten skal søke denne formen. Kan man slutte av på denne måten, vet man at neste dag kan man bare fortsette der man slapp dagen før.

En rungende applaus bekrefter at de omkring 140 tilstedeværende ridelærere og trenere har opplevd noe de vil ta meg videre til sine elever i rideskolen eller på andre arenaer.